Piccolino er en av favorittene mine til middag i London. Hit går jeg definitivt om jeg skal kose meg, og jeg anbefaler Piccolino til alle som vil ha en bedre middag i nærheten av sentrum! Restauranten er stor og utrolig fin med både uteservering og inneservering. Dette er en italiensk restaurant, men ikke med pizza og pasta; her får du utrolig godt kjøtt og andre deilige, italienske saker. Jeg tør nesten å påstå at dette er London's beste biff!! 

Jeg velger som regel indrefilèt med potetmos og peppersaus, men chipsene er også veldig gode her. Den pizzaen / brødet på siste bildet er en focaccia med tomatsaus, fetaost og ruccola, og den smaker også himmelsk! Perfekt om du bare vil ha et glass vin og noe snacks til - noe denne restauranten også er perfekt for. 

Prisene er kanskje litt stivere enn mange steder i London, men samtidig får du mye mat for pengene. Vi bestilte for eksempel hovedrett til tre personer, to flasker vin og vann, samt litt brød og oliven til forrett for £190. Det er mye god mat for pengene!! Servicen er også god, lokalet er superfint og koselig og location er upåklagelig da det ligger perfekt til i en sidegate til Heddon Street. 

Hvor? Heddon Street.
Hvordan komme seg dit? Ta undergrunnen til Piccadilly Circus eller Oxford Circus. 
Pris? £££££
Score? ?????

Hit må du absolutt dra for en bedre middag, særlig om du ønsker deilig og mørt biffkjøtt!! Mmmm!! 

xoxo

Lånekassen - vi gjør utdanning mulig. Dette er mottoet til Lånekassen. Men etter tre år som fulltidsstudent i utlandet må jeg si meg sterkt uenig, og spesielt nå i sommer har jeg virkelig hatt dårlige erfaringer med Lånekassen som jeg nå vil dele med dere. 

Som student i utlandet betaler man masse skolepenger, og jeg har betalt £10 500 hvert år i tre år nå. Med dagens kurs er dette litt mer enn 134 000kr, og maksstøtte Lånekassen gir til skolepenger er 123 000kr, i tillegg til basisstøtte på ca 100 000kr. Av dette er nesten ingenting stipend; kun 50% av de første 62 945kr du betaler i skolepenger er stipend, mens resten er lån på bachelornivå. Jeg får stadig spørsmål om man klarer seg på kun lånet fra Lånekassen som student i utlandet, og som du kanskje kan se av disse tallene er svaret enkelt og greit nei.

Det er flere grunner til at jeg mener at Lånekassen ikke gjør utdanning mulig, og den største delen er fordi vi ikke får nok lån. Ja, vi er heldige som faktisk får støtte fra staten, men dersom Norge forventer høyt utdannede mennesker med internasjonal erfaring må de faktisk stille med litt mer enn det vi får nå. Den norske krona er dessuten vanvittig svak, så i år betalte jeg 20 000kr mer i skolepenger enn jeg gjorde i fjor, og jeg fikk ikke en krone mer fra Lånekassen. Hvor kom så disse pengene fra? Mine egne sparepenger. Jeg jobber HARDT for å ha råd til å gå på skole i England for å kunne gå på drømmestudiet, og jeg har faktisk vært hjemme i hver eneste ferie for å jobbe for å ha råd til å gå på skole. Jeg jobbet til og med på julaften og første juledag, og ferie er ikke lengre det samme for meg som det en gang var.

Dessverre er det ikke nok skoleplasser i Norge til at alle kan komme inn på drømmestudiet, og dermed må noen til utlandet. Dessuten er mulighetene mye større utenfor Norge - hadde jeg ikke gått i England hadde jeg aldri hatt en bachelor i psykologi nå, og jeg kunne hvert fall aldri gått den masteren jeg skal gå. England har kommet lengre enn Norge på mange områder, og Norge må faktisk holde tritt med hva en grad i utlandet koster dersom de ønsker at dette skal være mulig for oss nordmenn. Det handler om å investere i fremtiden og ikke minst i høyere utdanning. 

Min master koster nesten 200 000kr i skolepenger, og med kun 123 000kr i skolepengestøtte sier det seg selv at jeg ikke har sjans i havet til å kunne finansiere dette på egenhånd. Jeg får til sammen 223 000kr, så da sitter jeg igjen med 23 000kr til husleie og å leve for på et helt år. Da jeg innså at Lånekassen rett og slett ikke gir meg nok penger så jeg drømmen min gå i tusen knas og jeg ble utrolig lei meg. Lånekassen gjør absolutt ikke utdanning mulig. Dette skaper faktisk et klasseskille mellom oss nordmenn, er det det vi ønsker? Det er ikke alle som har foreldre med mulighet til å støtte utdanning, og selv med jobb ved siden av eller med sommerjobb har man ikke sjans til å spytte inn 100 000kr ekstra. Det er utrolig synd at penger skal stå i veien for utdanning, spesielt når Lånekassen skryter på seg å gjøre utdanning mulig..

Jeg sier ikke nødvendigvis at vi skal få mer stipend, men mer lån må det være mulig å få dersom Norge forventer å kunne sende studenter til utlandet. Med den støtten vi får i dag er det nærmest umulig for mange å oppfylle drømmene sine, og jeg syns det er utrolig trist at det skal være et klasseskille på noe så viktig som utdanning. 

Til slutt vil jeg legge ved at jeg syns saksbehandlerne til Lånekassen har vært ganske lite hjelpsomme og forståelsesfulle i sommer, og til tider direkte ufyselige. Lånekassen skuffer, og jeg håper virkelig de kan åpne øynene og innse at støtten vi får i dag ikke holder like langt som den en gang gjorde. Nei til klasseskille, ja til like muligheter for alle som ønsker å studere i utlandet!!

Hva mener du om saken? Jeg vil gjerne høre deres erfaringer med Lånekassen, også gjerne fra studenter i Norge!  

xoxo

Hei mandag og fine lesere! Nå er jeg tilbake fra London, jeg tok meg rett og slett litt pause fordi jeg har hatt det så gøy. Jeg har masse bilder å vise dere, så nå har jeg en del å gå gjennom etter en langhelg i min favorittby, men først vil jeg fortelle litt om graduation!

På torsdag graduated jeg fra Middlesex University og har nå en bachelor of science in psychology with honours, æææ! Det var en uforglemmelig opplevelse, veldig høytidelig og noe jeg er superglad for at jeg har fått oppleve. Jeg var kjempenervøs på forhånd (haha), fordi vi måtte gå over scenen, ta dean of school i hånden og få diplomet foran flere hundre mennesker. Jeg funker dårlig i store forsamlinger! Men det gikk bra, jeg falt ikke (haha, det var min største frykt) og jeg fikk graduated.  

Etter seremonien var det litt refreshments i quaden på uni hvor vi fikk litt bobler i glasset og kake, man kunne også kjøpe mer, men vi satte heller kursen videre for å spise lunsj. Deretter dro vi hjem, freshet oss opp litt fort og tuslet ned på Piccolino hvor vi møtte Thea, Henriette og foreldrene deres for felles graduation middag. Det var så koselig!! Foreldrene våre har ikke møttes før, så det var på tide etter to år som roomies :) Kvelden avsluttet vi på Maddox, en suuuper feiring av graduation! 

Graduation er frivillig å delta på, men jeg vil oppfordre alle til å gjøre det. Dette vil du ikke gå glipp av, man har jo ikke noe lignende i Norge, og dette er virkelig en big deal og noe veldig stort og unikt!

Ha en superfin mandag, vi skrives igjen snart! 

xoxo